Gratistur.com

Som noen kanskje veit, har Torgeir valgt å gjøre dokumentaren fra turen til eksamensprosjek på animasjons-bacheloren. Filmen er nå kuttet drastisk ned, slik at ting begynner å ligne på noe, og nå er han i planleggingsfasen med animasjonen. Allerede er noen skisser klare for hvordan filmen muligens kan bli seende ut.

Vi klarte å haike sammen helt fra Norge til Spania. Vi hadde haiket var 3154km da vi nådde Barcelona. Der splittet vi lag, og André fortsatte å haike videre 1327 kilometer helt til Afrika og Marokko! Med andre ord tok reisa 4461kilometer alt i alt. For en tur!

Bare litt morro litt utenfor Reims i Frankrike.

Eg kom meg over stredet, og no skal eg straks tilbake. Berre sett på kjøtkakene mamma - no kjem eg heim!

Meir info og bilder frå opphaldet i Marokko og siste del av Spania legg eg ut så snart eg kjem heim..

Med andre ord: "Festen er ikkje over - det er kake igjen!" ;)

MEN målet er nådd! :)

I morgon er dagen prosjektet vårt blir fullført! Billetten over til det Afrikanske kontinentet er bestilt! Eg fekk den ikkje gratis, men eg klarte å ordne ein liten rabatt! ;)

No er eg snart i mål! Eg fekk som sagt haik i går med ein trailer frå Málaga til Algeciras.. Med andre ord er det berre båten over som står att på reisa!

I dag har eg vore i dårleg form. Magen er god som gull, men eg har vore skikkeleg forkjølt og verker i heile kroppen.. Derfor tok eg meg friheita å innlosjere meg på eit hotell i dag, ein halv dag på forskot, slik at eg kunne kvile litt før eg sett inn siste stikk..

No trur eg forma er god nok til å kome over havet.. Så då stikk eg for å sjå om eg finn ein båt.. ;)

Eg kom i dag fram til Málaga! Sidan eg har vore så heldig med lange haik, bestemte eg meg for å ta ein roleg dag på stranda i dag, og det trengte eg! :)

Då eg hadde fått nok av turistlivet, bestemte eg meg for å fortsette haikinga.. Eg gjekk då bort til eit stort hamneområde og spurte nokre trailersjåførar om kvar dei skulle. Ein av dei skulle til Algeciras, byen eg skal ta båten frå! Eg sette på kattungeblikket, skrudde godhumøret på toppnivået og spurte fint om eg kunne få haik. Han snakka heldigvis litt engelsk, for då fekk eg sjans å forklare litt om opplegget.

Mannen var framleis litt skeptisk, men ba meg kome tilbake seinare i kveld, så han kunne få tenke litt på det. Han måtte uansett få unna kviletida si.

Av erfaring, veit eg at om dei seier at eg må kome tilbake på eit gitt tidspunkt, bør eg kome tilbake i god tid før det, viss ikkje stikk dei av. Så i dag kom eg to timar før han ba meg møte opp. Sjåføren var der framleis, og han sa at eg skulle få bli med til Algeciras! :)

Eg har for andre kveld på rad fått haik i siste liten! Eg var på veg for å legge meg, så retta eg for moroskuld ut skiltet det stod "Retning Malaga" på, og vips så stoppa det ein trailer. Sjåføren er sjølvsagt ikkje spansk, men fransk.. :) Så etter ein LANG dag, når eg hadde gitt opp håpet om haik, viste det seg at ting ordnar seg til slutt.. Eg får iallfall site på til ein tettstad som heiter Antequera, men sjansen for å få site på heilt til Málaga er ikkje borte! :)

Etter å ha tilbrakt ei natt i ein park, vandra eg litt rundt for å finne vegen ut av byen. Undervegs sette eg meg ned ved eit bord saman med ein uteliggar. Det var ein kjempekar! Han spanderte mat og pengar på meg - det burde vore omvendt!

Medan eg sat der, innsåg eg kor kalde nokre menneske kan bli. Folk flira av oss eller oversåg oss. I mitt indre flira eg tilbake. Eg har aldri følt meg bedre!

Seint i natt, kom eg fram til byen Córdoba, etter å ha site på med den pratesalige sjåføren Pablo.

Pablo tenkte nok at han skulle være snill, så han køyrte meg så nært sentrum han kunne med traileren sin. Med andre ord fekk byens kriminelle nok ei potensiell skyteskive å bryne seg på.. Men det heile gjekk utruleg fint! Eg fann meg ein park med grønt, mjukt gras og la meg til å sove.. Då eg vakna, var alt i sin skjønneste orden! Så no er målet å kome seg ut av byen og til ein veg som går i retning Malaga.. :)

Å være på haiketur, kjennest ofte ut som å jobbe beinhardt utan å få lønn for det.. Men av og til møter ein lysglimt, og då gløymer ein nesten alt stresset..

Eg har no fått haik, faktisk heilt til ein by som heiter Córdoba som ligg eit godt stykke sør i Spania! Eg begynner faktisk å nærme meg målet!

På grunn av dette, har eg nesten gløymt kor langt eg har gått i dag og kor utruleg mange "nei" eg har fått..

Så no sit eg her saman med Pablo. Han snakkar som ein foss, og eg forstår ikkje eit ord..

Endeleg! Etter å ha gått 12 kilometer langs autobanen, kom eg til dette skiltet.. Eg trudde det skulle være 3 kilometer, men så slo det meg at han eg prata meg kanskje hadde sagt 13. Men okey - eg er iallfall snart framme! ;)

Kvifor høyrer spanlojar på engelsk musikk når dei ikkje kan eit kløyva ord engelsk?

På andre haikeforsøk, etter ei kald natt under open himmel, fekk eg haik med ein trailersjåfør frå Portugal. Også denne gongen fekk eg haik med ein kjempetriveleg sjåfør! Han snakka engelsk, og frå eg møtte han, snakka vi utan stans! Også han gav meg mat og drikke, så eg lid for øyeblikket ingen nød!

Eg har no komt meg til Madrid. Medan traileren blir tømt for varer, spring no denne trivelege mannen rundt å prøvar å skaffe haik til meg til ein bensinstasjon sør for Madrid! Eg blir nesten stum av hjelpsomheit!

I gårkveld gjekk eg langs motorvegen til ein bensinstasjon. Der møtte eg ein utruleg triveleg tysk sjåfør som skulle til Lisboa. Etter ein liten prat, fekk eg haik til ein trailerpark som ikkje ligg så langt frå Madrid.

Denne sjåføren var utruleg hyggeleg! Han spanderte mat og drikke på meg og gav meg mange gode råd som eg kan få bruk for.. Då vi tok farvel, sendte han med meg ein heil pose med mat, så eg skal iallfall klare med eit par dagar!

I dag var André på Osenbanden igjen. Denne gangen uten Torgeir...

Kvelden utenfor Carcassone hadde vi det fantastisk morsomt. Vi var slitne, sultne og solbrendte. André fant ut at han ville vise oss hvordan man lager vin! Ikke veldig vellykket kanskje, men et godt forsøk, den skal han ha!

Vi har vært så heldige at en bekjent av Torgeir har laget en låt vi kan bruke i forbindelse med prosjektet. Eirik Næss har laget en eventyrlig låt om det å dra ut og gjøre noe på egenhånd. Vi takker varmt for låta, og gleder oss til å bruke den videre!

Da er jeg kommet tilbake til Norge igjen. En utrolig rar følelse. Vi brukte to uker på å komme oss fra Norge til Barchelona, og på tre timer er jeg tilbake igjen... Man skulle kankje tro at ting ikke var så annerledes etter to uker, men jeg har opplevd så mye at det var en litt fremmed følelse å gå tilbake til "hverdagen". Føler jeg det som et nederlag å måtte gi seg så nær målet? Nei, ikke egentlig. Dette har vært den mest fantastiske turen jeg noen gang har vært på (mye på grunn av min fantastiske reisekammerat!), og som jeg kommer til å leve på i mange tiår fremover. Vi kom oss tross alt helt til Spania uten penger, og føler vi kan være stolte! Når forholdene var som de er, er vi begge enige om beslutningen. Selvfølgelig er det kjedelig å ikke kunne kjøre løpet ut, men jeg setter min litt til André som stadig mot all forventning klarer seg!

Jeg har nå lagt ut noen flere biler, og kommer etterhvert til å lage noen små videosnutter. Planen er å lage noen dokumentar-episoder så fort vi får fikset videoen vi har tatt, så følg med!

Då har eg omsider fått haik! Ein triveleg tyskar tok meg på ved ein bensinstasjon utanfor Barcelona, og han gav meg til og med mat og kaffe!

Dette trengte eg, for eg venta nesten eit døgn på haik ved ein trailerpark, før eg bestemte meg å ta beina fatt! Eg gjekk fem kilometer langs ein firefelts motorveg for å kome til bensinstasjonen eg fekk haik..

Då vegvesenet oppdaga meg i vegkanten, sette dei på dei orange blinklysa og køyrte bak meg heilt til eg var framme. Politiet kom også, og dei gav meg løyve til å haike vidare frå bensinstasjonen, sjølv om det eigentleg er forbudt.. Så då er eg i gang igjen! ;)

Etter å ha gått eit godt stykke i Barcelona, spurte eg ein drosjesjåfør om kva veg eg skulle gå for å finne vegen ut av byen. Då eg fortalte han om haikeprosjektet, vart han heilt gira, og sa han ville køyre meg til ein bra plass, for han var akkurat ferdig på jobb.. Og eg skulle ikkje betale ein einaste euro for turen! Eg hoppa inn i drosja og vi køyrte eit godt stykke..

Plutseleg køyrte mannen inn i eit parkeringshus.. Eg fatta ingenting og lurte på om mannen hadde lumske planar.. Men han virka ikkje å være av den tvilsame typen.. Drosjesjåføren peika på ein parkert bil, og gav meg teikn om at eg kunne gå ut av bilen.. Då såg eg teikninga - i lojalitet til sjefen sin ville ikkje han bruke drosja til å køyre meg, så han skulle berre bytte til sin eigen bil!

Vi sette oss i bilen og køyrte vidare.. Vi kom så til den største trailersentralen eg nokon gong har sett! Så no ventar eg på ein trailar som skal i rett retning.. ;)

Då har Torgeir returnert til Noreg, og eg er i dette øyeblikk klar for å fortsette turen mot Marokko.. Det blir rart å fortsette utan Torgeir, for ein betre person å reise med skal ein leite lenge etter!

Men no står eg her iallfall, litt forkjølt og småuggen, og skal til å finne vegen ut av denne byen.. Tvilar på det blir så lett, men kjem eg meg ut av byen i løpet av dagen, er målet nådd!

Grunnen til at det er litt stille på nettsidene våre, er rett og slett fordi vi har tatt oss litt ferie. I stedet for å ta oss noen dager fri i marokko, har vi valgt å ta de i Barcelona. Men på søndag fortsetter André turen videre, så det er ingen grunn til ikke å følge med videre!

Vi er desverre havnet i den situasjonen hvor vi tror det er vanskelig å komme seg videre på turen...

Siden vi kom til Spania har vi ikke klart å få haik med en eneste spanjol. De lokale vi har snakket med forteller oss at det er svært uvanlig å ta opp haikere, og at det kommer til å bli svært vanskelig å haike gjennom Spania. Det er rett og slett et lite tabu.

De små koselige nasjonale veiene fra Frankrike er blitt til motorveier hvor det er forbudt for fotgjengere og haikere.

En løsning som kan fungere, er å haike med trailere. Problemet er at trailere ikke har lov til å ha med to personer i tillegg til sjåføren. Vi blir derfor nødt til å spørre de om å bryte loven, noe yrkessjåfører svært skjeldent vil, siden de risikerer å miste jobben. Vi vil heller ikke være de som oppfordrer til dette, eller blir årsaken større konsekvenser.

Vi sitter nå midt i Barcelona sentrum og ser ingen vei ut. De eneste veiene ut fra byen er store motorveier, hvor det er ulovlig å haike. Veien videre mot Gibraltar ser likedan ut.

Dette er ingen situasjon noen av oss liker å være i, men vi har funnet ut at reisen videre ikke kan fortsette som før...

Den beste løsningen vi har, er sett og slett å fortsette turen som en person i stedet for to. Da vil det bli enkelt å få haik med trailere, og ting blir enklere.

Etter mye drøfting, er vi kommet fram til at André kommer til å fortsette videre mot Afrika langs bensinstasjonene ved motorveiene. Vi har ikke lyst til å legge hele prosjektet i grus, og mener dette er en praktisk mulig måte å løse problemene på. Etter så mange timer langs veikanten og på bensinstasjoner mener vi dette er ansvarlig. Så lenge han unngår de store byene, og holder seg på utkanten ved stasjonene, skulle dette gå veldig greit.

Det er viktig å påpeke at det ikke har vært noen konflikter underveis! Vi er bedre venner enn noen gang, og dette har vært et utrolig eventyr for begge to, som vi ikke ville vært foruten. Det er heller ingen som feiger ut. Problemet er at vi begge er enige om at det blir praktisk svært vanskelig å fortsette som to personer, noe vi håper dere forstår.

Men vi er svært stolte over å kunne si at vi har haiket to personer fra Norge til Barcelona uten penger!

Men turen enda ikke over! André vil fortsette videre mot Afrika og holde nettsidene gående, mens Torgeir vil dra tilbake til Norge og begynne med dokumentaren, samt jobbe videre på prosjektet.

Vi vil takke for all støtte vi har fått hittil! Det har vært helt utrolig å se at så mange har fulgt oss på turen, og håper dere følger André litt til!

I dag våknet vi av en vakt fra hotellet som ga oss 5 minutter før han ringte politiet. Med andre ord ble det en relativ kjapp start på dagen. Vi ble gående et godt stykke (glemte å skrive i går at vi ble sluppet av midt inni en stor by på kvelden, og valgte å gå ut...) bort fra industrifeltet vi var ved. Vi kunne bare drømme om haik, så vi var nødt til å ta beina fatt igjen. Vel ute fikk vi omsider litt haik (må sies at INGEN spanjoler hittil har gitt oss haik! Kun skjeldne folk fra andre steder), men endte plutselig opp midt på motorveien. Det viste seg at den 'lille' nasjonale veien hadde blitt til motorvei med 4 felter så langt øye kunne se... De lokale vi snakket med, mente den fortsatte slik fram til Barchelona, og med et forbruk på tre liter vann i timen kunne ting bli vanskelig. Kort sagt: vi er på en lokal flyplass og venter på buss bort fra motorveien. Der fór nødkassa...

... Er du neppe over 50 år..
... Er du neppe særleg rik..
... Er du truleg snill og omsorgsfull..
... Har du truleg haika før..
... Køyrer du gjerne ein liten, eldre bil..
... Er du gjerne eventyrlysten og ungdommeleg..
... Blir du neppe styrt av ubegrunna frykt..

Det slår ikkje feil.. Eldre mennesker med mykje pengar tek neppe på ein haikar.. Er du mellom 20 og 40 år er sjansen for at du tek på ein haikar mykje større.. Dette har iallfall vi fått erfare.. Kvifor er det slik?

No har vi snike oss inn på eit hotellområde og har teke oss til rette på ein stor grøn plen.. Gjennomvåte av myggspray ligg vi og håpar på å unngå at vakta ser oss, for her likte vi oss så godt! No håpar vi altså på at verken myggen eller vakta oppdagar oss, for då må vi bort frå dette paradiset..

Bokstavelig talt også! Vi er kommet ut av Frankrike og inn i Spania (gratuler oss!)! Fra grensa (Le Perthus) har vi ikke klart å få haik, til tross for at plassene våre har vært veldig bra... Med andre ord måtte vi ta beina fatt! Vi har gått rundt 1 mil+ (med sekk og styr) i løpet av dagen! Gjennom første by, La Jonquera som blir Spanias svar på Stinesund. Massevis av franske folk som handler alt mulig av dårlige kopier og billig bensin. Nå ligger vi langs veien og er helt kjørt, men smiler fra øre til øre. Makan til trim på lite energi (frokost) har vi ikke gjennomført før!

nok en gang er vi i Rakkestad Avis. Innlegget er fra da vi var i Metz.

Knallstart Før Stopp.pdf

Vårt siste haik førte oss nesten til paradis! Etter å ha køyrt tre hundre meter, oppdaga vi til vår store skrekk at vi hadde gløymt filmkameraet på plassen vi stod og haika, så vi køyrte tilbake for å sjå om det framleis var der.. Og det var det heldigvis! :) Etter å ha køyrt eit lite stykke, spurte mannen som tok oss på om vi ville overnatte heime hjå familien hans - eit tilbod vi ikkje kunne takke nei til! :) Så no ligg vi her på ei terrasse og ser opp på stjernehimmelen og tenkjer på den utrulege gjestfriheita vi har fått oppleve - ein fireretters middag med eit glas lokal vin, vi fekk låne dusj og internett og dei har sett på ei vaskemaskin med skittentøyet vårt! Så i kveld kunne vi legge oss nydusja og stappmette - under open himmel, og ikkje i eit klammt telt!

Puh! For en varm dag! Skyfri himmel og steikende sol i sikkert 35 grader! Ingen tvil om at vi har kommet oss lengre sør i hvertfall! I dag har vi vært veldig heldige. Det er tydelig at dette fungerer bedre enn motorveiene. Vi har kommet oss helt til Perpignan, mye lengre enn vi hadde håpet! Nå er spanskegrensa og Girona/ Barcelona neste!

Det vi har funnet ut, er at (nesten) de eneste som tar på haik er ungdommer med gamle, små biler. Gjerne par som er ute på tur. Litt kjedelig, men morsom detalj.

Desverre har vi ikke hatt tilgang til internet på svært lenge, så ingen bilder helt enda...

Ps: nå har vi kjøpt oss solkrem, for vi er veldig solbrendte.

Da er vi kommet litt ut av Carcassonne. Vi kom over en liten traktorvei som ledet til en vinplantasje. Her ble vi gående litt på slang før vi gikk opp til nærmeste hus og spurte om de hadde noe sted å sove. Vi fikk sove ute ved huskestativet. Etter mange myggstikk og lite søvn ble det dag. Vi fikk låne litt strøm til å lade diverse ting, og Torgeir fikk tatt seg en dusj til tross av at André alltid takker nei hvis folk vil tilby oss noe. ;) Vi glemte selvsagt solkrem, så vi er gode, røde og brendte. Torgeir har faktisk gått ned et par gode kilo også! Noen ganger er det bare deilig å leve på loffen!

Det så veldig svart ut da vi oppdaget at bomstasjonen lå 1400 meter unna skiltet om forbudt for fotgjengere.. Vi snudde rett og slett og gikk et stykke. Vann fant vi ved en stengt butikk, og vi så en nasjonal vei i retning Carcassonne. Etter å ha stilt oss opp i 5 minutter får vi haik et godt stykke. Neste forsøk stopper 2 stk på en gang! Med andre ord er vi nå midt i sentrum av Carcassonne. Disse veiene fungerer mye bedre, og vi har fått litt av motet tilbake! Nå er vi bare litt bekymra over Barcelona ;-)

Da har vi endelig klart å komme oss bort fra Toulouse. Det vil si at vi har kommet opp rett utenfor byområdet. Likevel er det mil til neste bensinstasjon, men vi hører rykter om en bomstasjon litt lengre bort. I går hadde vi en rolig dag. Vi var så slitne og leie at vi bestemte oss for å gå til et vann i nærheten. Der sov vi litt, spiste litt snop og ble kjent med en gammel mann. Da vi tuslet tilbake var selvfølgelig trailerparkens restaurant med bad, do og oppholdsplass stengt. Men vi klarte å få haik med en buss (uten engang å spørre!) helt inn til byen. Sjåføren var en konge kar altså! Derifra invisterte vi faktisk i metro til andre siden av byen hvor vi måtte gå et stykke. Nå ligger vi ved siden av et anlegg med store gjerder, gående og kjørende patruljer. Vi fikk ikke lov til å tørke teltet ved gjerdet. Så blir det spennende å se om vi får haik ved en bomstasjon på en trailerfri søndag i et land hvor man (vissnok) mister forsikringa om man har med en haiker...

Ny dag med nye umuligheiter! Vi prøvar no å kome oss gjennom ein by som heiter Toulose. Det er ei utfordring, for skal vi tilbake til hovudvegen, er det beste å få haik med ein trailer, men det er ikkje lett i helgene! I dag har sjåførane kviletid og i morgon er det forbudt med tungtransport på dei franske vegane. Ei anna utfordring er at ferien i Frankrike er over, så mange av privatbilistane er fulle med bagasje. Men vi må vekk frå denne byen. I går fekk vi haik med ein trailersjåfør på 19 år til denne staden, noko vi var glade for, intetanande om at vi kom til det mest belasta strøket i byen. Ein samlingsplass for horer, homofile og sigøynerar med andre ord. Ho har vi gått til fots til ein tryggare stad, men det er framleis vanskeleg å få haik.. Men vi fekk ein pakke med M&M og ein pakke med Pringles i går, så vi har det ikkje så verst! ;)

I går var vi relativt motlause, men så kom redninga - ein trailersjåfør som brakte oss til ein trailerhimmel! Vi har aldri sett så mange trailerar nokon sinne på ein plass! Til vår store skrekk var dei fleste borte då vi kika ut av teltet i dagtidleg, men etter litt arbeid, fekk vi haik til ein by som heiter Toulose.. Når vi kjem dit, begynner vi å nærme oss grensa til Spania! :)

Ja! Vi har fått haik! Og det ganske langt og! Helt til Limoges! Dere aner ikke hvor glade vi er for å ha kommet oss langt ifra paris altså! Så nå sitter vi i en trailer med en konge sjåfør. Hører på fransk raggae, gjemmer oss for politiet (vi er jo en for mye i traileren) og drikker Cola!

Dagen før vi skulle reise, ble vi intervjuet i Rakkestad avis. Vi glemte å legge det ut, så vi gjør det nå.

Haiker til Afrika.pdf

Vi har endelig klart å komme oss forbi paris! Vi sitter nå på en veldig sentral bensinstasjon for de som vil sørover, men har prøvd å snakke med folk og sjåfører i fire timer uten å få noe respons. Vi er skikkelig leie og veit ikke helt hva mer vi kan gjøre.. Kjedelig at det er blitt flere nedturer enn oppturer. Alt vi vil er bare å komme oss litt sørover!

Den hyggelege polske trailersjåføren, var ikkje så hyggeleg likevel, så han stakk til Paris - utan oss.. Så då sit vi her framleis og ventar i håp om å kome oss til Paris.. Kjekt å stå opp klokka fem på natta for ingenting.. ;)

Vi har endeleg komt oss vekk frå byen Metz! Ein hyggeleg fransk forretningsmann lot oss få site på - nesten heilt til Paris! No ligg vi i teltet vårt og gler oss til i morgontidleg. Vi får nemleg haik med ein polsk trailersjåfør som skal forbi Paris. Vi hadde ikkje eit felles språk, så no spørs det: Klarte vi å forklare med teiknspråk at vi MÅ hoppe av ved ein bensinstasjon langs A10? Viss ikkje har vi eit problem.. Elles kan vi nemne at solcelleladaren funkar fint! ;)

Vi fant oss en tribune ved en skatepark og sov der i natt. Da vi våknet fant vi ut at vi var havnet midt i et knarkerede hvor de tok både det ene og det andre. Men vi ga de litt snus og ble bestevenner med en gang! Tilbudet om gratis nark dukket opp, men vi takket pent nei. Men skikkelig trivelige folk altså! Snakk om eventyr!

Vi ble sittende å spille på gata her i Metz. Etter mange forsøk på å få sitte på med noen, tenkte vi at mye kunne løse seg med å snakke med folk. Desverre er franskmenn like kalde som ryktene skal ha det til. Sammenlignet med Brüssel, kom det nesten ikke noe inn til reisekassa, og folk stoppet ikke opp. Men vi møtte faktisk to polske studenter som også haiket sørover! De skulle til portugal, og levde som vi, men med penger.

En kommunalarbeider som samlet søppel ble veldig interessert i prosjektet vårt. Da vi fortalte han at vi trengte et sted å sove, ba han oss med hjem. Vi takket ja, men da vi kom til leiligheten hans et stykke inn i bakgatene, ville ikke romkammeraten at vi skulle være der. Julian (som han heter) fikk dårlig samvittighet og spanderte burger og chips på oss. Med andre ord er vi gode og mette, men har ikke noe sted å sove... Vi sitter på en stasjon hvor det er en del skumle folk. Ikke helt husvandte er vi, men prøver å se frem til morgendagen.

Edit: En fyr kom bort til oss da vi satt på stasjonen og begynte å rope på fransk til oss. Han så typisk "gangster" ut, og vi var sikre på at han kom til å ta noe, men han ville bare låne en telefon. Vi latet som om vi ikke skjønte noe, og han gikk...

Detta er litt kjedelig altså. Frankrike har mange kjiipe sjåfører! Vi har nå stått i flere timer, og ingen vil kjøre oss til nærmeste bensinstasjon engang! Vi gleder oss til å komme oss bort herifra. Vi gir oss ikke!

I dag har vært en lærerik dag på godt og vondt. Vi startet dagen knall med å få haik med et tivoli til Luxemburg. Da vi kom frem, fikk vi vite av andre trailere at vi hadde vært ganske dumme.. De aller fleste som skal til Spania drar om Paris, så det var vanskelig å få haik.

I dag gikk vi og satt oss på gata for første gang. Midt i Brüssel by (bak børsen for de som er kjente) Vi fant oss et sted med nok folk og begynte å spille og tegne. Det er helt utrolig altså! Folk var veldig interessert i å høre hva vi drev med, hvorfor vi haiket og hvor vi skulle! Rause var de og! I løpet av 4 timer tjente vi over 30 euro! Fortsetter det slik, kan vi jo leve som konger! Til og med noen tiggere var interessert i hvordan vi fikk inn penger. Hehe. Den eneste baksiden var at det plustselig begynte å regne. I tillegg ble vi begge ganske lei av musikken André spilte (repeat), men det skal nok ikke bli noe problem (når det funker så fett!).

Etter å ha spilt en stund, fått noen nye venner og snakket med masse trivelige mennesker, dro vi tilbake til Liv som hadde laget istand nydelig middag til oss! Sønnen med kjæreste var på besøk, og vi ble kurset i hvordan vi egentlig burde pakke sekkene våre. Torgeir fant ut at hannes sekk egentlig er alt for liten til han. Den er i dårlig kvalitet (allerede revnet noen steder, samt knekt noen ting), men til å koste 650,- er det jo ikke så værst. Det eneste problemet er vel at han får vondt i ryggen av den. Men det kommer seg sikkert! Hehe.

Vi er overveldet over folks vennlighet, og gleder oss rett og slett til å spille mer på gata fremover! Makan til enkel reising...




Gatemusikanttips:

1. Se ordentlig ut.
Vi fant ut at siden vi ser rimelig ordentlige ut, var ikke folk redde for å ta kontakt! Hadde vi sittet med møkkete klær, bustete hår og sett ut som om vi var uteliggere, kan ikke folk "identifisere" seg med oss.

2. Hold blikkontakt med forbigående.
Jupp! Så fort vi så folk i øynene, hadde de problemer med å gå forbi uten å lese skiltene våre. Hvis de leste, la de ofte på en euro eller to!

3. Ikke bruk noter.
Dette grunnet punktet over. Det blir mer penger med blikkontakt.

4. Hold deg unna (f.eks.) munnharpe.
Spill noe folk kan kjenne igjen. Noe som høres velkjent ut. Munnharpe ble for sært for folk, og alle gikk forbi...

5. SMIL!
Vi ble sittende å smile i fire timer. Det var litt slitsomt, men da ser vi jo ekstra snille ut. Vanskelig å ikke gi penger til glade mennesker!

6. Ha en god sak!
Vi haiker jo til Afrika. Folk blir veldig interesserte, slenger på en euro og spør hva, hvor, hvorfor. Når vi begynner å snakke om barna i Afrika blir de veldig ivrige og finner ofte frem enda mer penger! Så ha et god grunn til å spille!

For en dag! Vi har vært på shopping (uten penger), drikket vin, vært på fancy restaurant (spist biff!!) og sett oss rundt i byen! Denne helgen har noen blomsterkunstnere laget et stort teppe av roser i alle mulige farger. Dette var svært så populært, så det var fullt av folk i gatene. Plassen hvor rosene lå, blir regnet for å være kanskje verdens fineste plass (i byen sikkert) med store flotte bygninger på alle kanter. Vi kan nesten si oss enige. Manneken pis dukket også opp på programmet! Denne lille morsomme ungen som står å pisser.

Heldigvis fikk vi med oss dama som gikk forbi. Flaks!

Igjen er vi helt uten ord... Vi har det så fantastisk bra! Fortsetter det slik, er det jo ingen grunn til å leve et kjedelig liv! Med andre ord lever vi beste velgående (kanskje enda litt tjukkere enn før)!

Vi tenker kanskje å bli sittende på gata i morra og spille inn litt penger til reisekassa. Mulig ingen dum ting nå som det er så mange folk i byen for å se alle blomstene.

Det er helt fantastisk! Vi er allerede i Brüssel!

Etter å ha stått opp klokka 3 og kjørt 24 timer er vi faktisk fremme. Turen gikk strålende, og vi fikk både restaurantmiddag, sjokolade og brus! I natt har vi sovet i en hærlig seng så lenge vi ville, så vi kan rett og slett ikke ha det bedre! Vi har blitt varta opp med fancy frokost med speilegg og nydelig belgisk ost!

I tillegg harvi fått tilbud om å bli i Brüssel en dag. Liv (ho vi haiker med) skal gi oss omvisning og vise oss de kuleste tingene her! Det er helt konge, og når vi har så god tid (tror vi) kan man ikke si nei! Ferie har aldri vært så enkelt!

Nå er vi i oslo og koser oss! Vi har fått ostesmørbrød, madrass og greier!

I dag var vi begge i studio hos NRK Østfolds formiddagssendinger! Denne gangen ble det ikke et lite kort intervju! Vi satt i studio i godt tre kvarter og hadde det veldig koselig!

Jeg ble bedt om å tegne programlederen, noe jeg prøvde på. En heller dårlig tegning, men programlederen annonserte at det var mulig å by på tegningen til inntekt for prosjektet. Da vi skulle ut av studio kom en forvirret sekretær og spurte om vi visste noe om en karrikaturtegning. Da var det faktisk noen som hadde bydd på tegningen! Fantastisk!

Her er oss i studio hos NRK Østfolds formiddagssendinger:

I dag var vi på NRK P3s Osenbanden! Ta en lytt!

Denne morgenen tok vi toget inn til Oslo hvor vi skulle på NRK P1 Reiseradioen! Programlederne var Klaus Sonstad og Marianne Furevold! Halv 10 kom vi på lufta, trøtte og gode! Her er intervjuet:

I dag tok meg og André toget inn til Norges hovedstad, Oslo. Der skulle vi først og fremst på intervjuer i Reiseradioen og Osenbanden, men også i møte med Plan og få kjøpt inn det siste vi trengte til turen.

André kom i natt klokken 2, og toget til Oslo neste morra gikk klokka 7, så ikke så mye soving på oss (André hadde også jobbet 28 timer i strekk før han tok bussen nedover)... Men vi klarte oss veldig bra! Vi fikset begge intervjuene (sånn nogen lunde i hvertfall) og hadde et langt møte med Plan hvor vi fikk fikset det aller meste. De skal hjelpe oss med å oppdatere bloggen når vi ikke har tilgang til nett! Det er jo en lettelse for oss. I tillegg skal de skrive om turen vår på deres sider. Mer informasjon om den saken kommer. Vi er stolte over å samarbeide med en slik organisasjon!

Torsdag 14. august mellom klokken 11 og 12 skal André og Torgeir være gjester i formidagssendingene til NRK Østfolds radio! Ikke gå glipp av dette!

Onsdag 13. August 2008 kan du høre Torgeir og André på NRK Osenbanden på NRK P3! Programmet går mellom 16 og 18.

Onsdag 13. august kan du høre Torgeir og André på Reiseradioen på NRK P1! Programmet går mellom 09.00 og 11.00.

I dag, 30.juli kan du lese en artikkel om haiketuren vi har planer om å dra på. Torgeir var på intervju for en liten stund siden, og nå ser det ut som om saken var klar.

I dag låg det eit brev i postboksa mi. Det var ikkje eit heilt vanleg brev. Det var nemleg eit brev frå Det Kongelige Hoff!

For omtrent ei veke sidan, sende eg nemleg ein førespurnad til Slottet der eg lurte på om dei kunne tenkje seg å sponse prosjektet vårt, anten ved hjelp av ei pengegåve eller ei helsing frå Hans Majestet Kong Harald. Svaret fekk eg i dag.

I brevet stod det etter ei lita innleiing: "Dessverre må jeg meddele at anmodningen ikke kan imøtekommes". Vel vel.. Det var vel verdt forsøket.. =)

Elles kan eg nemne at eg har gjort ein meir eller mindre forpliktande avtale med ein telefonseljar om å plukke oss opp på ein bensinstasjon i Oslo for å køyre oss til Svinesund. Eg er ikkje heilt optimistisk, men det hadde vore sjef om ho dukka opp! ;)

Så med andre ord: Det skal ikkje stå på marknadsføringa! ;)

Jeg tenkte jeg først skulle fortelle litt om hvordan min oppfatning av André er:

Navn: André Sæter
Sivilstatus: Single
Høyde: 183cm
Vekt (før turen): 104kg
Yrke: Kateket i Volda Prestegjeld
Favorittpølse: Chili- og ostepølse
Beste hittil i livet: Den raude tråden som har gått løpsk

André Sæter (som han heter) er en svært sosial person. Mange vil vel kanskje regne han som litt for sosial noen ganger, i og med at det er skjeldent man klarer å få tak i han. Han har aldri mobilen på seg, og tar ting litt som de kommer (eller kommer seinere). Vil du planlegge noe, bør du være ute i god tid, for André har som oftest fullt program hele uka. Jeg vil vel påstå at André er flink til å snakke for seg! Han er svært reflektert, og veit hvor han står på de aller fleste områder. Dette fører ofte til interessante diskusjoner eller meningsutvekslinger som kan få den smarteste personen til å reflektere over livet en ekstra gang.

André er en person som passer inn i de aller fleste miljøer. Han er tilpasningsdyktig og kan like gjerne være med på et lystig lag som å sitte stille på et møte. Hvis det er en person jeg gjerne kunne tenke meg å reise med, må det være André. Når man skal være så tett oppå hverandre så lenge, er det viktig at man ikke oppsøker problemer. Heldigvis er ikke dette noe problem, for det blir aldri noen problemer med André. Han er en fin fyr på alle måter! Med andre ord en allsidig person som stadig tar nye utfordringer til hverdags og til fest! En livlig person som er lett å like, og forhåpentlig enda enklere å haike sammen med!

-------------------------------------------------------------------------------------------------
Navn: Torgeir Bull
Sivilstatus: Single
Høyde: 193cm
Vekt (før turen): 112kg
Yrke: Animasjonsstudent
Favorittpølse: Sånn rødvinspølse med krydder rundt
Beste hittil i livet: Saltsjøen i Bolivia

Min gode venn Torgeir Bull er ein person ein rett og slett blir glad i frå første stund. Førsteinntrykket mitt var ein roleg og avbalansert ung mann som var reflektert og kunnskapsrik. Ein god mann å prate med! Litt sann kosegutt kanskje, som kvinnene berre må bli glad i. No har eg lært at dette stemmer, men han er samtidig ein aktiv og impulsiv type med skikkeleg stå-på-vilje. Når ein kjenner Torgeir, forstår ein at desse eigenskapane faktisk kan samlast i ein og samme person. Han er ikkje ein person som vekslar mellom ytterpunkta, men rett og slett ein mann med stor spennvidde. Ein allsidig type rett og slett. Han har alltid noko å bidra med!

Eg ser på Torgeir som ein nysgjerrig type som ikkje slår seg til ro med å ikkje finne ut av ting. Ting må oppdagast og utforskast, og gjerne øvast inn om det er mogleg. Effektiviteten hans har fascinert meg. Slik eg opplever han, er han ein mann som får ting gjort. Og ein som får gjort mange ting.

Livet til Torgeir ser eg ikkje føre meg som ei bein linje av ein raud tråd, men eit sikk-sakk-mønster med mange fargar, som til slutt blir eit fint bilde.Med tanke på haiketuren, så trur eg at eg skulle fått store problem med å finne ein betre haike-makker. Vi har mange felles interesser og er ulike nok til at vi neppe kjem til å kjede oss. Og sist men ikkje minst: Eg trur vi tenkjer likt når det gjeld å tenkje positivt, og tenkje utfordring i staden for problem når ting strittar litt i mot. Kort sagt: Torgeir er ein kar eg ser veldig fram til å reise saman med! =)

Eg vil berre rette ei stor takk til arbeidsstaden min - Volda Kyrkjelege Fellesråd - for stor romslegheit i forhold til denne turen! Dei har oftra mykje for å hjelpe meg med å få haikeprosjektet på plass, ikkje minst ved å i det heile tatt la meg få fri (permisjon/ferie) frå jobben min som kateket i reiseperioda. Tvilar på mange arbeidsstadar hadde vore så velvillige til å få ein så vanskeleg kabal til å gå opp!

I samme linje som Torgeir, har André også klart å lage litt medieliv! Det er NRK Møre og Romsdal som var interesserte i å lage en sak om turen. Til forskjell fra all "overlevelsesfaktaen" Torgeir snakket om, tok André for seg mer av planene rundt selve prosjektet, og heldigvis klarte han seg bedre enn Torgeir...

Eg likar godt eit ordtak som heiter "You get what you give!". Men så slo det meg: "Kva i alle dagar kan vi gi på haiketuren? Ein pastill? Ein slitt sko? Ein spiker?"

Tidlegare i sommar reiste eg og ein vennegjeng til Spania for å nyte livets glade dager. Fire dagar med sol på to veker og to innbrot i huset vårt på fem dagar, gjorde dei glade dagane litt mindre glade. Dette skrekk-eksempelet av ein tur, har likevel bidrege positivt med tanke på haiketuren vi snart legg ut på..

Startdatoen for avreise nærmar seg med stormskritt, og hærskaren med sponsorar, begynner å vakne til live! Mellom anna kan vi nemne at vi har fått på plass to reiseordbøker på fransk og spansk! Saman med ei kart-bok, er nok desse to bøkene vår mest verdfulle bagasje, dersom ein ikkje reknar i kroner og ører, men i nytteverdi. Så vi vil rette ein stor takk til vår kjære bokhandel i Volda, Haugen Bok, for vélvilje og god støtte til prosjektet!

Torgeir var i dag på intervju hos NRK Østfold i programmet "Morran".

Det må sies at dette ble tatt opp svært tidlig (for Torgeir), og det er derfor han høres relativt trøtt og lite entusiastisk ut. Dette er ikke riktig. Hehe.

For å holde denne siden oppdatert under turen, tenker vi blandt annet å bruke mobiltelefonen. Det er et kjent faktum at mobiler ofte går tom for strøm når en er på tur, og i hvertfall hvis man ikke har tilgang til strøm mens man er på vei til Afrika. Derfor har Torgeir nå vært å skaffet seg en liten og hendig solcelle-lader som fungere til de fleste elektriske artikler som er greit å ha med seg på reise. På denne måten har vi ingen unnskyldninger til ikke å oppdatere reisebloggen. :)