Gratistur.com

Etter å ha gått eit godt stykke i Barcelona, spurte eg ein drosjesjåfør om kva veg eg skulle gå for å finne vegen ut av byen. Då eg fortalte han om haikeprosjektet, vart han heilt gira, og sa han ville køyre meg til ein bra plass, for han var akkurat ferdig på jobb.. Og eg skulle ikkje betale ein einaste euro for turen! Eg hoppa inn i drosja og vi køyrte eit godt stykke..

Plutseleg køyrte mannen inn i eit parkeringshus.. Eg fatta ingenting og lurte på om mannen hadde lumske planar.. Men han virka ikkje å være av den tvilsame typen.. Drosjesjåføren peika på ein parkert bil, og gav meg teikn om at eg kunne gå ut av bilen.. Då såg eg teikninga - i lojalitet til sjefen sin ville ikkje han bruke drosja til å køyre meg, så han skulle berre bytte til sin eigen bil!

Vi sette oss i bilen og køyrte vidare.. Vi kom så til den største trailersentralen eg nokon gong har sett! Så no ventar eg på ein trailar som skal i rett retning.. ;)

Då har Torgeir returnert til Noreg, og eg er i dette øyeblikk klar for å fortsette turen mot Marokko.. Det blir rart å fortsette utan Torgeir, for ein betre person å reise med skal ein leite lenge etter!

Men no står eg her iallfall, litt forkjølt og småuggen, og skal til å finne vegen ut av denne byen.. Tvilar på det blir så lett, men kjem eg meg ut av byen i løpet av dagen, er målet nådd!

Grunnen til at det er litt stille på nettsidene våre, er rett og slett fordi vi har tatt oss litt ferie. I stedet for å ta oss noen dager fri i marokko, har vi valgt å ta de i Barcelona. Men på søndag fortsetter André turen videre, så det er ingen grunn til ikke å følge med videre!

Vi er desverre havnet i den situasjonen hvor vi tror det er vanskelig å komme seg videre på turen...

Siden vi kom til Spania har vi ikke klart å få haik med en eneste spanjol. De lokale vi har snakket med forteller oss at det er svært uvanlig å ta opp haikere, og at det kommer til å bli svært vanskelig å haike gjennom Spania. Det er rett og slett et lite tabu.

De små koselige nasjonale veiene fra Frankrike er blitt til motorveier hvor det er forbudt for fotgjengere og haikere.

En løsning som kan fungere, er å haike med trailere. Problemet er at trailere ikke har lov til å ha med to personer i tillegg til sjåføren. Vi blir derfor nødt til å spørre de om å bryte loven, noe yrkessjåfører svært skjeldent vil, siden de risikerer å miste jobben. Vi vil heller ikke være de som oppfordrer til dette, eller blir årsaken større konsekvenser.

Vi sitter nå midt i Barcelona sentrum og ser ingen vei ut. De eneste veiene ut fra byen er store motorveier, hvor det er ulovlig å haike. Veien videre mot Gibraltar ser likedan ut.

Dette er ingen situasjon noen av oss liker å være i, men vi har funnet ut at reisen videre ikke kan fortsette som før...

Den beste løsningen vi har, er sett og slett å fortsette turen som en person i stedet for to. Da vil det bli enkelt å få haik med trailere, og ting blir enklere.

Etter mye drøfting, er vi kommet fram til at André kommer til å fortsette videre mot Afrika langs bensinstasjonene ved motorveiene. Vi har ikke lyst til å legge hele prosjektet i grus, og mener dette er en praktisk mulig måte å løse problemene på. Etter så mange timer langs veikanten og på bensinstasjoner mener vi dette er ansvarlig. Så lenge han unngår de store byene, og holder seg på utkanten ved stasjonene, skulle dette gå veldig greit.

Det er viktig å påpeke at det ikke har vært noen konflikter underveis! Vi er bedre venner enn noen gang, og dette har vært et utrolig eventyr for begge to, som vi ikke ville vært foruten. Det er heller ingen som feiger ut. Problemet er at vi begge er enige om at det blir praktisk svært vanskelig å fortsette som to personer, noe vi håper dere forstår.

Men vi er svært stolte over å kunne si at vi har haiket to personer fra Norge til Barcelona uten penger!

Men turen enda ikke over! André vil fortsette videre mot Afrika og holde nettsidene gående, mens Torgeir vil dra tilbake til Norge og begynne med dokumentaren, samt jobbe videre på prosjektet.

Vi vil takke for all støtte vi har fått hittil! Det har vært helt utrolig å se at så mange har fulgt oss på turen, og håper dere følger André litt til!

I dag våknet vi av en vakt fra hotellet som ga oss 5 minutter før han ringte politiet. Med andre ord ble det en relativ kjapp start på dagen. Vi ble gående et godt stykke (glemte å skrive i går at vi ble sluppet av midt inni en stor by på kvelden, og valgte å gå ut...) bort fra industrifeltet vi var ved. Vi kunne bare drømme om haik, så vi var nødt til å ta beina fatt igjen. Vel ute fikk vi omsider litt haik (må sies at INGEN spanjoler hittil har gitt oss haik! Kun skjeldne folk fra andre steder), men endte plutselig opp midt på motorveien. Det viste seg at den 'lille' nasjonale veien hadde blitt til motorvei med 4 felter så langt øye kunne se... De lokale vi snakket med, mente den fortsatte slik fram til Barchelona, og med et forbruk på tre liter vann i timen kunne ting bli vanskelig. Kort sagt: vi er på en lokal flyplass og venter på buss bort fra motorveien. Der fór nødkassa...

... Er du neppe over 50 år..
... Er du neppe særleg rik..
... Er du truleg snill og omsorgsfull..
... Har du truleg haika før..
... Køyrer du gjerne ein liten, eldre bil..
... Er du gjerne eventyrlysten og ungdommeleg..
... Blir du neppe styrt av ubegrunna frykt..

Det slår ikkje feil.. Eldre mennesker med mykje pengar tek neppe på ein haikar.. Er du mellom 20 og 40 år er sjansen for at du tek på ein haikar mykje større.. Dette har iallfall vi fått erfare.. Kvifor er det slik?

No har vi snike oss inn på eit hotellområde og har teke oss til rette på ein stor grøn plen.. Gjennomvåte av myggspray ligg vi og håpar på å unngå at vakta ser oss, for her likte vi oss så godt! No håpar vi altså på at verken myggen eller vakta oppdagar oss, for då må vi bort frå dette paradiset..

Bokstavelig talt også! Vi er kommet ut av Frankrike og inn i Spania (gratuler oss!)! Fra grensa (Le Perthus) har vi ikke klart å få haik, til tross for at plassene våre har vært veldig bra... Med andre ord måtte vi ta beina fatt! Vi har gått rundt 1 mil+ (med sekk og styr) i løpet av dagen! Gjennom første by, La Jonquera som blir Spanias svar på Stinesund. Massevis av franske folk som handler alt mulig av dårlige kopier og billig bensin. Nå ligger vi langs veien og er helt kjørt, men smiler fra øre til øre. Makan til trim på lite energi (frokost) har vi ikke gjennomført før!

nok en gang er vi i Rakkestad Avis. Innlegget er fra da vi var i Metz.

Knallstart Før Stopp.pdf

Vårt siste haik førte oss nesten til paradis! Etter å ha køyrt tre hundre meter, oppdaga vi til vår store skrekk at vi hadde gløymt filmkameraet på plassen vi stod og haika, så vi køyrte tilbake for å sjå om det framleis var der.. Og det var det heldigvis! :) Etter å ha køyrt eit lite stykke, spurte mannen som tok oss på om vi ville overnatte heime hjå familien hans - eit tilbod vi ikkje kunne takke nei til! :) Så no ligg vi her på ei terrasse og ser opp på stjernehimmelen og tenkjer på den utrulege gjestfriheita vi har fått oppleve - ein fireretters middag med eit glas lokal vin, vi fekk låne dusj og internett og dei har sett på ei vaskemaskin med skittentøyet vårt! Så i kveld kunne vi legge oss nydusja og stappmette - under open himmel, og ikkje i eit klammt telt!

Puh! For en varm dag! Skyfri himmel og steikende sol i sikkert 35 grader! Ingen tvil om at vi har kommet oss lengre sør i hvertfall! I dag har vi vært veldig heldige. Det er tydelig at dette fungerer bedre enn motorveiene. Vi har kommet oss helt til Perpignan, mye lengre enn vi hadde håpet! Nå er spanskegrensa og Girona/ Barcelona neste!

Det vi har funnet ut, er at (nesten) de eneste som tar på haik er ungdommer med gamle, små biler. Gjerne par som er ute på tur. Litt kjedelig, men morsom detalj.

Desverre har vi ikke hatt tilgang til internet på svært lenge, så ingen bilder helt enda...

Ps: nå har vi kjøpt oss solkrem, for vi er veldig solbrendte.

Da er vi kommet litt ut av Carcassonne. Vi kom over en liten traktorvei som ledet til en vinplantasje. Her ble vi gående litt på slang før vi gikk opp til nærmeste hus og spurte om de hadde noe sted å sove. Vi fikk sove ute ved huskestativet. Etter mange myggstikk og lite søvn ble det dag. Vi fikk låne litt strøm til å lade diverse ting, og Torgeir fikk tatt seg en dusj til tross av at André alltid takker nei hvis folk vil tilby oss noe. ;) Vi glemte selvsagt solkrem, så vi er gode, røde og brendte. Torgeir har faktisk gått ned et par gode kilo også! Noen ganger er det bare deilig å leve på loffen!

Det så veldig svart ut da vi oppdaget at bomstasjonen lå 1400 meter unna skiltet om forbudt for fotgjengere.. Vi snudde rett og slett og gikk et stykke. Vann fant vi ved en stengt butikk, og vi så en nasjonal vei i retning Carcassonne. Etter å ha stilt oss opp i 5 minutter får vi haik et godt stykke. Neste forsøk stopper 2 stk på en gang! Med andre ord er vi nå midt i sentrum av Carcassonne. Disse veiene fungerer mye bedre, og vi har fått litt av motet tilbake! Nå er vi bare litt bekymra over Barcelona ;-)

Da har vi endelig klart å komme oss bort fra Toulouse. Det vil si at vi har kommet opp rett utenfor byområdet. Likevel er det mil til neste bensinstasjon, men vi hører rykter om en bomstasjon litt lengre bort. I går hadde vi en rolig dag. Vi var så slitne og leie at vi bestemte oss for å gå til et vann i nærheten. Der sov vi litt, spiste litt snop og ble kjent med en gammel mann. Da vi tuslet tilbake var selvfølgelig trailerparkens restaurant med bad, do og oppholdsplass stengt. Men vi klarte å få haik med en buss (uten engang å spørre!) helt inn til byen. Sjåføren var en konge kar altså! Derifra invisterte vi faktisk i metro til andre siden av byen hvor vi måtte gå et stykke. Nå ligger vi ved siden av et anlegg med store gjerder, gående og kjørende patruljer. Vi fikk ikke lov til å tørke teltet ved gjerdet. Så blir det spennende å se om vi får haik ved en bomstasjon på en trailerfri søndag i et land hvor man (vissnok) mister forsikringa om man har med en haiker...

Ny dag med nye umuligheiter! Vi prøvar no å kome oss gjennom ein by som heiter Toulose. Det er ei utfordring, for skal vi tilbake til hovudvegen, er det beste å få haik med ein trailer, men det er ikkje lett i helgene! I dag har sjåførane kviletid og i morgon er det forbudt med tungtransport på dei franske vegane. Ei anna utfordring er at ferien i Frankrike er over, så mange av privatbilistane er fulle med bagasje. Men vi må vekk frå denne byen. I går fekk vi haik med ein trailersjåfør på 19 år til denne staden, noko vi var glade for, intetanande om at vi kom til det mest belasta strøket i byen. Ein samlingsplass for horer, homofile og sigøynerar med andre ord. Ho har vi gått til fots til ein tryggare stad, men det er framleis vanskeleg å få haik.. Men vi fekk ein pakke med M&M og ein pakke med Pringles i går, så vi har det ikkje så verst! ;)

I går var vi relativt motlause, men så kom redninga - ein trailersjåfør som brakte oss til ein trailerhimmel! Vi har aldri sett så mange trailerar nokon sinne på ein plass! Til vår store skrekk var dei fleste borte då vi kika ut av teltet i dagtidleg, men etter litt arbeid, fekk vi haik til ein by som heiter Toulose.. Når vi kjem dit, begynner vi å nærme oss grensa til Spania! :)

Ja! Vi har fått haik! Og det ganske langt og! Helt til Limoges! Dere aner ikke hvor glade vi er for å ha kommet oss langt ifra paris altså! Så nå sitter vi i en trailer med en konge sjåfør. Hører på fransk raggae, gjemmer oss for politiet (vi er jo en for mye i traileren) og drikker Cola!

Dagen før vi skulle reise, ble vi intervjuet i Rakkestad avis. Vi glemte å legge det ut, så vi gjør det nå.

Haiker til Afrika.pdf

Vi har endelig klart å komme oss forbi paris! Vi sitter nå på en veldig sentral bensinstasjon for de som vil sørover, men har prøvd å snakke med folk og sjåfører i fire timer uten å få noe respons. Vi er skikkelig leie og veit ikke helt hva mer vi kan gjøre.. Kjedelig at det er blitt flere nedturer enn oppturer. Alt vi vil er bare å komme oss litt sørover!

Den hyggelege polske trailersjåføren, var ikkje så hyggeleg likevel, så han stakk til Paris - utan oss.. Så då sit vi her framleis og ventar i håp om å kome oss til Paris.. Kjekt å stå opp klokka fem på natta for ingenting.. ;)

Vi har endeleg komt oss vekk frå byen Metz! Ein hyggeleg fransk forretningsmann lot oss få site på - nesten heilt til Paris! No ligg vi i teltet vårt og gler oss til i morgontidleg. Vi får nemleg haik med ein polsk trailersjåfør som skal forbi Paris. Vi hadde ikkje eit felles språk, så no spørs det: Klarte vi å forklare med teiknspråk at vi MÅ hoppe av ved ein bensinstasjon langs A10? Viss ikkje har vi eit problem.. Elles kan vi nemne at solcelleladaren funkar fint! ;)

Vi fant oss en tribune ved en skatepark og sov der i natt. Da vi våknet fant vi ut at vi var havnet midt i et knarkerede hvor de tok både det ene og det andre. Men vi ga de litt snus og ble bestevenner med en gang! Tilbudet om gratis nark dukket opp, men vi takket pent nei. Men skikkelig trivelige folk altså! Snakk om eventyr!

Vi ble sittende å spille på gata her i Metz. Etter mange forsøk på å få sitte på med noen, tenkte vi at mye kunne løse seg med å snakke med folk. Desverre er franskmenn like kalde som ryktene skal ha det til. Sammenlignet med Brüssel, kom det nesten ikke noe inn til reisekassa, og folk stoppet ikke opp. Men vi møtte faktisk to polske studenter som også haiket sørover! De skulle til portugal, og levde som vi, men med penger.

En kommunalarbeider som samlet søppel ble veldig interessert i prosjektet vårt. Da vi fortalte han at vi trengte et sted å sove, ba han oss med hjem. Vi takket ja, men da vi kom til leiligheten hans et stykke inn i bakgatene, ville ikke romkammeraten at vi skulle være der. Julian (som han heter) fikk dårlig samvittighet og spanderte burger og chips på oss. Med andre ord er vi gode og mette, men har ikke noe sted å sove... Vi sitter på en stasjon hvor det er en del skumle folk. Ikke helt husvandte er vi, men prøver å se frem til morgendagen.

Edit: En fyr kom bort til oss da vi satt på stasjonen og begynte å rope på fransk til oss. Han så typisk "gangster" ut, og vi var sikre på at han kom til å ta noe, men han ville bare låne en telefon. Vi latet som om vi ikke skjønte noe, og han gikk...

Detta er litt kjedelig altså. Frankrike har mange kjiipe sjåfører! Vi har nå stått i flere timer, og ingen vil kjøre oss til nærmeste bensinstasjon engang! Vi gleder oss til å komme oss bort herifra. Vi gir oss ikke!

I dag har vært en lærerik dag på godt og vondt. Vi startet dagen knall med å få haik med et tivoli til Luxemburg. Da vi kom frem, fikk vi vite av andre trailere at vi hadde vært ganske dumme.. De aller fleste som skal til Spania drar om Paris, så det var vanskelig å få haik.

I dag gikk vi og satt oss på gata for første gang. Midt i Brüssel by (bak børsen for de som er kjente) Vi fant oss et sted med nok folk og begynte å spille og tegne. Det er helt utrolig altså! Folk var veldig interessert i å høre hva vi drev med, hvorfor vi haiket og hvor vi skulle! Rause var de og! I løpet av 4 timer tjente vi over 30 euro! Fortsetter det slik, kan vi jo leve som konger! Til og med noen tiggere var interessert i hvordan vi fikk inn penger. Hehe. Den eneste baksiden var at det plustselig begynte å regne. I tillegg ble vi begge ganske lei av musikken André spilte (repeat), men det skal nok ikke bli noe problem (når det funker så fett!).

Etter å ha spilt en stund, fått noen nye venner og snakket med masse trivelige mennesker, dro vi tilbake til Liv som hadde laget istand nydelig middag til oss! Sønnen med kjæreste var på besøk, og vi ble kurset i hvordan vi egentlig burde pakke sekkene våre. Torgeir fant ut at hannes sekk egentlig er alt for liten til han. Den er i dårlig kvalitet (allerede revnet noen steder, samt knekt noen ting), men til å koste 650,- er det jo ikke så værst. Det eneste problemet er vel at han får vondt i ryggen av den. Men det kommer seg sikkert! Hehe.

Vi er overveldet over folks vennlighet, og gleder oss rett og slett til å spille mer på gata fremover! Makan til enkel reising...




Gatemusikanttips:

1. Se ordentlig ut.
Vi fant ut at siden vi ser rimelig ordentlige ut, var ikke folk redde for å ta kontakt! Hadde vi sittet med møkkete klær, bustete hår og sett ut som om vi var uteliggere, kan ikke folk "identifisere" seg med oss.

2. Hold blikkontakt med forbigående.
Jupp! Så fort vi så folk i øynene, hadde de problemer med å gå forbi uten å lese skiltene våre. Hvis de leste, la de ofte på en euro eller to!

3. Ikke bruk noter.
Dette grunnet punktet over. Det blir mer penger med blikkontakt.

4. Hold deg unna (f.eks.) munnharpe.
Spill noe folk kan kjenne igjen. Noe som høres velkjent ut. Munnharpe ble for sært for folk, og alle gikk forbi...

5. SMIL!
Vi ble sittende å smile i fire timer. Det var litt slitsomt, men da ser vi jo ekstra snille ut. Vanskelig å ikke gi penger til glade mennesker!

6. Ha en god sak!
Vi haiker jo til Afrika. Folk blir veldig interesserte, slenger på en euro og spør hva, hvor, hvorfor. Når vi begynner å snakke om barna i Afrika blir de veldig ivrige og finner ofte frem enda mer penger! Så ha et god grunn til å spille!

For en dag! Vi har vært på shopping (uten penger), drikket vin, vært på fancy restaurant (spist biff!!) og sett oss rundt i byen! Denne helgen har noen blomsterkunstnere laget et stort teppe av roser i alle mulige farger. Dette var svært så populært, så det var fullt av folk i gatene. Plassen hvor rosene lå, blir regnet for å være kanskje verdens fineste plass (i byen sikkert) med store flotte bygninger på alle kanter. Vi kan nesten si oss enige. Manneken pis dukket også opp på programmet! Denne lille morsomme ungen som står å pisser.

Heldigvis fikk vi med oss dama som gikk forbi. Flaks!

Igjen er vi helt uten ord... Vi har det så fantastisk bra! Fortsetter det slik, er det jo ingen grunn til å leve et kjedelig liv! Med andre ord lever vi beste velgående (kanskje enda litt tjukkere enn før)!

Vi tenker kanskje å bli sittende på gata i morra og spille inn litt penger til reisekassa. Mulig ingen dum ting nå som det er så mange folk i byen for å se alle blomstene.

Det er helt fantastisk! Vi er allerede i Brüssel!

Etter å ha stått opp klokka 3 og kjørt 24 timer er vi faktisk fremme. Turen gikk strålende, og vi fikk både restaurantmiddag, sjokolade og brus! I natt har vi sovet i en hærlig seng så lenge vi ville, så vi kan rett og slett ikke ha det bedre! Vi har blitt varta opp med fancy frokost med speilegg og nydelig belgisk ost!

I tillegg harvi fått tilbud om å bli i Brüssel en dag. Liv (ho vi haiker med) skal gi oss omvisning og vise oss de kuleste tingene her! Det er helt konge, og når vi har så god tid (tror vi) kan man ikke si nei! Ferie har aldri vært så enkelt!

Nå er vi i oslo og koser oss! Vi har fått ostesmørbrød, madrass og greier!

I dag var vi begge i studio hos NRK Østfolds formiddagssendinger! Denne gangen ble det ikke et lite kort intervju! Vi satt i studio i godt tre kvarter og hadde det veldig koselig!

Jeg ble bedt om å tegne programlederen, noe jeg prøvde på. En heller dårlig tegning, men programlederen annonserte at det var mulig å by på tegningen til inntekt for prosjektet. Da vi skulle ut av studio kom en forvirret sekretær og spurte om vi visste noe om en karrikaturtegning. Da var det faktisk noen som hadde bydd på tegningen! Fantastisk!

Her er oss i studio hos NRK Østfolds formiddagssendinger:

I dag var vi på NRK P3s Osenbanden! Ta en lytt!

Denne morgenen tok vi toget inn til Oslo hvor vi skulle på NRK P1 Reiseradioen! Programlederne var Klaus Sonstad og Marianne Furevold! Halv 10 kom vi på lufta, trøtte og gode! Her er intervjuet:

I dag tok meg og André toget inn til Norges hovedstad, Oslo. Der skulle vi først og fremst på intervjuer i Reiseradioen og Osenbanden, men også i møte med Plan og få kjøpt inn det siste vi trengte til turen.

André kom i natt klokken 2, og toget til Oslo neste morra gikk klokka 7, så ikke så mye soving på oss (André hadde også jobbet 28 timer i strekk før han tok bussen nedover)... Men vi klarte oss veldig bra! Vi fikset begge intervjuene (sånn nogen lunde i hvertfall) og hadde et langt møte med Plan hvor vi fikk fikset det aller meste. De skal hjelpe oss med å oppdatere bloggen når vi ikke har tilgang til nett! Det er jo en lettelse for oss. I tillegg skal de skrive om turen vår på deres sider. Mer informasjon om den saken kommer. Vi er stolte over å samarbeide med en slik organisasjon!

Torsdag 14. august mellom klokken 11 og 12 skal André og Torgeir være gjester i formidagssendingene til NRK Østfolds radio! Ikke gå glipp av dette!

Onsdag 13. August 2008 kan du høre Torgeir og André på NRK Osenbanden på NRK P3! Programmet går mellom 16 og 18.

Onsdag 13. august kan du høre Torgeir og André på Reiseradioen på NRK P1! Programmet går mellom 09.00 og 11.00.